9 lærdommer fra Dialogkonferansen 2026
Så var Dialogkonferansen over for denne gang 💙 Over 300 deltakere, to scener og en hel dag med KI, lojalitet, kundedata, kommunikasjon, RCS, grå katter og ganske mye annet.
Det var mye å ta inn. Nå har vi fått summet oss litt.
Så hva sitter vi egentlig igjen med?
Her er ni ting vi tar med oss videre. Også for deg som ikke var der.
Hot tips: Hvis du ikke gidder å lese så mye tekst, kan du hoppe til "→ Ta med deg" etter hvert avsnitt :)
1. Det er ikke kommunisert før mottakeren har forstått
Vi bruker mye tid på hva vi vil si. Men det viktigste er hva mottakeren faktisk sitter igjen med.
Jo Røislien viste fire ting som gjør det lettere å nå frem: tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet. Poenget hans var enkelt: Formidling handler ikke om å få informasjon ut av eget hode, men inn i hodet på mottakeren.
Ingvild Tennfjord viste det samme fra en annen vinkel. Hun jobber med å sette ord på smak, lukt og følelser. Ting som ikke kan sees eller tas på. Mange merkevarer står i den samme oppgaven: Produktet er én ting, men det kunden egentlig kjøper kan være trygghet, frihet, mestring eller en opplevelse. Da må språket gjøre det forståelig og konkret.
→ Ta med deg: Skriv for den som skal forstå, ikke for den som kjenner produktet best.
2. Hvordan du sier noe blir viktigere når alle kan lage innhold
KI kan skrive tekst, lage presentasjoner og hjelpe oss med å strukturere budskap.
Da blir ikke informasjon i seg selv et konkurransefortrinn.
Eivind Bugge Halvorsen viste hvordan stemmen, tempoet og måten vi formidler på påvirker om folk faktisk følger med. Når alle har tilgang til de samme verktøyene, blir menneskelig energi og tydelig formidling viktigere.
Det gjelder ikke bare på scenen. Det gjelder også hvordan merkevarer skriver og snakker.
→ Ta med deg: Ikke stopp når teksten er korrekt. Spør om den er tydelig, menneskelig og verdt å høre på.
3. KI gjør det lettere å bli lik alle andre
Tora Mellbye fra SpareBank 1 beskrev hvordan digitale tjenester blir stadig likere.
Vi bruker de samme dataene, følger de samme trendene og bygger med mange av de samme prinsippene. Generativ KI kan forsterke dette. Når alt optimaliseres mot det samme, blir resultatet fort ganske likt.
Samtidig øker verdien av det som er vanskelig å kopiere: personlighet, relasjoner, lokalkunnskap, tillit og dømmekraft.
→ Ta med deg: Bruk KI til å bli bedre og raskere. Ikke til å høres ut som alle andre.
4. Ikke spør bare om KI kan gjøre jobben
Eleanor Drage fra University of Cambridge utfordret oss til å tenke litt bredere om KI.
Det handler ikke bare om hvor godt teknologien fungerer, men også om hvem den fungerer godt for, hvem som kan bli dårligere stilt, og hvem som får bestemme. Derfor mener hun også at vi ikke kan overlate utviklingen av KI bare til teknologene. Flere perspektiver må inn.
→ Ta med deg: Ikke bare spør «kan vi bruke KI her?». Spør også «hva blir bedre, og for hvem?».
5. Personalisering starter med det du allerede vet
Julia Paulsen fra Elkjøp hadde en enkel regel:
Når vi vet noe om deg, bør vi bruke det.
I butikk spør en god selger kanskje hvilken telefon du har, hva du bruker den til og hvorfor du trenger en ny. På nett har vi ofte mange av de samme svarene allerede. Vi vet hva kunden har sett på, søkt etter, klikket på og kjøpt.
Så hvorfor late som vi ikke vet det?
Elkjøp viste blant annet et eksempel med Sander, en ung gamer. De vet at han er mest interessert i datautstyr, og at han helst åpner kommunikasjon sent på kvelden. Da gir det mer mening å vise ham relevante produkter og sende når det passer ham, enn å sende det samme nyhetsbrevet til alle klokken åtte om morgenen.
Personalisering trenger altså ikke starte med noe veldig avansert.
Ikke anbefal det kunden nettopp har kjøpt. Ikke vis det samme til en gamer og en småbarnsfamilie hvis du faktisk vet forskjellen. Ikke send mer bare fordi du kan.
Bruk det du vet til å gjøre opplevelsen enklere og mer relevant.
→ Ta med deg: Før du samler inn mer data, se om dere faktisk bruker den dere har.
6. Hvis hele lojalitetsprogrammet ditt er rabatt, er kunden kanskje ikke så lojal
«If you want loyalty, buy a dog.»
Trine Refsum fra Komplett gikk ganske rett på sak.
Og Alf Bendik Bendixen stilte et like godt spørsmål: Er vi egentlig lojale til alle merkevarene vi bruker ofte?
Vi melder oss inn i kundeklubber. Samler poeng. Flyr med det samme flyselskapet. Handler på de samme stedene.
Men er det lojalitet?
Eller var det bare 30 prosent på sjampo?
Alf hadde sett på sin egen innboks. Rundt 40 e-poster og SMS-er i uka. 39 av dem var pristilbud.
Rabatter fungerer. Men hvis hele relasjonen til kunden er «nå er det salg igjen», er det kanskje litt optimistisk å kalle det lojalitet.
Trine utfordret oss derfor til å se bredere på hva som får folk til å komme tilbake. Hva står merkevaren for? Hvem treffer lojalitetsprogrammet egentlig? Og hvorfor skal kunden velge dere neste gang?
→ Ta med deg: Se på de siste meldingene dere sendte de mest lojale kundene deres. Hvor mange gir faktisk verdi utover rabatt? Bytt ut minst én av dem med noe som hjelper, inspirerer eller gjør hverdagen enklere.
7. Ny teknologi er best når kunden slipper å tenke på teknologien
Aina Kristine Lilleaas fra Gjensidige viste et godt eksempel med RCS. Vi i Bas var med på å utvikle løsningen sammen med Gjensidige og LINK Mobility.
De trengte å vite om kundene hadde riktig kjørelengde på bilforsikringen. Med vanlig SMS kunne kunden endre kjørelengden, men ingen handling ga lite informasjon. Var alt riktig? Trengte kunden hjelp? Eller hadde kunden bare ignorert meldingen?
Med RCS kunne kunden bekrefte, be om hjelp eller endre direkte i dialogen. Det ga både en enklere kundereise og bedre data tilbake.
I piloten ble det sendt 2725 RCS-meldinger, og 46 prosent startet en samtale.
→ Ta med deg: Start med problemet kunden har. Velg teknologi etterpå.
8. Test antakelsene dine
Data er nyttig fordi magefølelsen vår ikke alltid er så god som vi tror.
Det fikk Ola Helland demonstrert ganske effektivt. I stedet for et vanlig foredrag gjorde han hele salen til et live-eksperiment.
Blant annet fikk vi vurdere FINN-annonser og ta valg som føltes ganske fornuftige der og da. Helt til Ola avslørte hvordan måten valgene var presentert på hadde påvirket oss. Vi hadde rett og slett blitt ledet i en bestemt retning uten å merke det selv.
Litt irriterende. Og veldig effektivt.
→ Ta med deg: Ikke stol på magefølelsen. Test det dere tror dere vet.
9. Ikke bruk all tiden på å optimalisere det dere allerede gjør
Verden endrer seg fort. Det betyr ikke at vi skal løpe etter alt nytt. Men det betyr at vi må sette av plass til å utforske.
Yngvar Ugland viste hvordan DNB bruker moonshots-metoden til å jobbe både med det som gir verdi i dag og det som kan bli viktig lenger frem.
Vipps står i en lignende utfordring. De konkurrerer med globale teknologiselskaper innen betaling, men trekker samtidig frem kultur som et viktig konkurransefortrinn.
Teknologi og funksjoner kan kopieres. En organisasjon som klarer å lære, teste og endre seg raskt er vanskeligere å kopiere.
→ Ta med deg: Bruk tid på dagens forbedringer. Men sett også av plass til spørsmålene dere ikke har svar på ennå.
Kort oppsummert
Gjør det lett å forstå deg.
Bruk data til å være mer relevant, ikke bare til å sende mer.
Bruk KI, men behold dømmekraften og særpreget.
Test det du tror du vet.
Og bruk teknologi til å gjøre kundens liv enklere.
Det er et ganske godt sted å starte.
